Alle nyheter fra søknadsarbeidet for nominasjonen av tørrfisktradisjonene som UNESCO immateriell kulturarv er samlet her – fra de første møtene i Bassano del Grappa i 2024 til innleveringen til Kulturdirektoratet 1. juni 2026.
Sakene står i omvendt kronologisk rekkefølge, nyeste først. Alle vedlagte dokumenter, foredrag, videohilsener og medieoppslag er lenket opp under den enkelte saken.
Stokkfisk.no – handverk, tradisjonar, ritual og munnleg historie knytta til tørrfisk som immateriell verdsarv.
2026
1. juni 2026
UNESCO Immateriell kulturarv-forslaget er innlevert
Tørrfisk – Kulturelle og kulinariske tradisjoner av tørrfisk og tilknyttede sosiale praksisformer – ble innlevert til Kulturdirektoratet 1. juni 2026.
UNESCO-søknaden for Tørrfisk Tradisjonene er blitt utviklet i et nært samarbeid mellom organisasjoner fra Bergen, Lofoten og Finnmark – sammen med NGO-er på Island, Nigeria og Italia. Skreisenteret skriver følgende om innsendelsen til Kulturdirektoratet:
Vi viser til den vedlagte nominasjonsdokumentasjon i epost, med søknadsmaterialet overført via WeTransfer til post@kulturdirektoratet.no
UNESCO ICH-søknaden er basert på UNESCO sine formelle krav og Kulturdirektoratets sine retningslinjer, men den er ikke fullstendig komplett pga. av følgende, men likevel fullt akseptable forhold.
1. UNESCO-videoen som mangler noe «rights of use»-dokumentasjon. En uoffisiell «review» av filmen er lagt ved sammen med div. signerte «rights of use»-formularer og et manus/voiceover-dokument. Dette er innenfor Kulturdirektoratets sine Retningslinjer til oversendelse av diverse relevant filmmateriell og stillbilder, framfor en helt ferdig UNESCO-video. Fra R2-materialet mangler det noen oversettelser på de italienske videoene da de hadde noen andre tekniske løsninger enn resterende videoer. Det lar seg ordne i etterkant.
2. Vi mangler én UNESCO Inventory-innskripsjon til søknaden fra Nigeria. Selve «Inventory»-innskripsjonen er i «process of being completed» ifølge vår kontaktperson i det nigerianske kulturdepartement, Emmanuel Odekanyin. Han antyder at dette vil kunne la seg løse gitt litt mer tid, og senest innenfor kommunikasjonsrammen mellom statspartene, dersom Norge som lead partner går inn for dette nominasjonsforslaget. De involverte nigerianske NGO-ene (dvs. Slow Food Nigeria m.fl.) har stått for grunnarbeidet for kontakten med lokalsamfunnsaktørene i Nigeria. De har oversendt alt av samtykke og R2-materiell fra videointervju og skriftlige støtteskriv fra diverse «Indigenous Peoples and local communities» (IPLCs). Disse enkeltpersoners og gruppers synspunkter om tørrfisktradisjonene er blitt innarbeidet i nominasjonsfilen.
3. Noen samtykker/støtteskriv fra land som Norge og Italia er blitt skrevet og signert på morsmål, men ikke oversatt til engelsk av organisasjonene selv, men av sekretariatet. Dette skjedde i hovedsak tidlig i søknadsprosessen, da man i oppstarten ikke var klar over at man burde ha underskrevet alle støtteskriv på engelsk til nominasjonen. Imidlertid er skriftlig innhold og beskrivelser riktig i henhold til våre egne språklige kontroller i prosjektadministrasjonen.
4. Det har vært gjennomført en omfattende kontakt med alle statsparter på nasjonalt nivå i landene utenom Norge. Det nigerianske kulturdepartement sin kontaktperson har fulgt med på de internasjonale møtene i mer enn 2 år og gitt sine kommentarer underveis. Det italienske Kulturdepartement har evaluert første utkast til nominasjonsfil, og gitt oss gode råd til de utbedringer som er blitt gjort. Kulturdepartementet sitt eget ICH-institutt har gitt sin fulle støtte til nominasjonen. På Island har det vært møter mellom Slow Food Island og Kulturdepartementet, som har gitt sin positive tilbakemelding om at de står klar til å følge de norske kulturmyndigheter.
Vår enkle konklusjon er derfor at dersom de norske kulturmyndighetene vil støtte oppunder nominasjonen av tørrfisktradisjonene – og det ikke finnes klare betenkeligheter fra evalueringen av nominasjonsfilen – så kan den videre multinasjonale prosess mellom statspartene kanskje forkortes vesentlig i tid, kanskje til og med kunne rekke innlevering til UNESCO allerede til 31.03.2027.
4. For øvrig skulle alt annet oversendt ICH-materiell være innenfor UNESCO og Kulturdirektoratets sine Retningslinjer.
Som svar på Deres høflige forespørsel av 25. mai d.å. (vår protokoll nr. 1108-A av 26. mai 2026), finner vi det innledningsvis hensiktsmessig å understreke at de italienske tradisjonene knyttet til tørrfisk utgjør en immateriell kulturarv av enestående historisk, sosial, gastronomisk og etnoantropologisk betydning. Denne kulturarven er blitt formet gjennom århundrer gjennom kontinuerlig samhandling mellom lokalsamfunn, territorier, matpraksiser og internasjonale handelsforbindelser.
Tørrfisk, som har sitt opphav i de nordlige europeiske regionene og som kom til Italia via handelsrutene langs Europas og Middelhavets elve- og sjønettverk allerede i senmiddelalderen, ble gradvis integrert i de lokale matkulturene. Dette har gitt opphav til et omfattende system av kunnskap, praksiser og ritualer som fortsatt preger en rekke italienske lokalsamfunn.
Utbredelsen av tørrfisk på den italienske halvøya har omfattet ulike geografiske, sosiale og økonomiske sammenhenger, og har bidratt til utviklingen av særegne gastronomiske tradisjoner i Trentino, Veneto, Liguria, Marche, Abruzzo, Campania, Basilicata, Calabria, Sicilia og andre deler av landet. Disse tradisjonene finnes ofte i lokale varianter som er blitt overlevert muntlig og bevart av lokalsamfunnene.
Den kulturelle verdien av disse tradisjonene ligger først og fremst i deres evne til å integrere:
historiske praksiser for konservering og bearbeiding av mat;
kulinarisk kunnskap overført mellom generasjoner;
religiøse og festlige ritualer;
sosiale og fellesskapsbyggende måltidspraksiser;
lokale territorielle identiteter;
historiske handels- og sjøfartsnettverk;
kollektive minner knyttet til folkets matkultur;
språklige, symbolske og foreningsmessige uttrykk.
Tørrfisk representerer dessuten et fremragende eksempel på levende kulturarv, fordi praksisene knyttet til den fortsatt blir videreført, gjenskapt og nytolket av dagens lokalsamfunn gjennom festivaler, matmarkeder, brorskap og foreninger, kokebøker og tradisjonelle restauranter, håndverksproduksjon og ulike kulturinitiativer.
Særlig betydningsfull er den sosiale funksjonen tørrfisk historisk har hatt i kostholdet til de italienske folkeklassene. Gjennom lange perioder av Italias historie har den representert en tilgjengelig, holdbar og næringsrik matkilde, og har bidratt til matsikkerheten i kyst-, fjell- og bygdesamfunn. Den har fulgt hverdagslivet til generasjoner av italienske familier.
I dette perspektivet får tørrfisken en symbolsk verdi som går langt utover den gastronomiske dimensjonen. Den fremstår som et representativt element i italiensk sosialhistorie, for lokalsamfunnenes evne til å sikre sin egen matforsyning – særlig i innlandsområdene – og for lokale kulturers evne til å omforme et internasjonalt handelsprodukt til en felles identitetsbærende kulturarv.
Tradisjonene knyttet til tørrfisk er derfor i samsvar med prinsippene i UNESCOs konvensjon av 2003 om vern av den immaterielle kulturarven, fordi de:
anerkjennes av lokalsamfunnene som en integrert del av deres kulturarv;
overføres fra generasjon til generasjon;
bidrar til fellesskapenes identitetsfølelse og kontinuitet;
fremmer interkulturell dialog mellom regioner og land;
styrker kulturelt mangfold og menneskelig kreativitet.
En transnasjonal nominasjon av tørrfisk til UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv vil derfor utgjøre en viktig anerkjennelse av den kulturelle verdien til de tradisjonelle italienske og europeiske matpraksisene. Samtidig vil den være et redskap for vern og synliggjøring av de lokalsamfunnene som fortsatt ivaretar og viderefører denne levende kulturarven.
Med vennlig hilsen, Direktør og Professor Leandro Ventura
Mai 2026
Giancarlo Saran, Treviso-akademiet – om tørrfiskens tusen nyanser og behovet for UNESCO-anerkjennelse av tradisjonene
Artikkelen av Giancarlo Saran ved Treviso-akademiet handler om tørrfiskens tusen nyanser og behovet for UNESCO-anerkjennelse av tradisjonene. Den er oversatt til norsk.
Støtteerklæring fra Via Querinissima til UNESCO-nominasjonen av tørrfisktradisjonene
Via Querinissima er blitt godkjent som en Europeisk Kulturrute. En europeisk kulturrute er en offisiell godkjenning fra Europarådet til steder, historier og nettverk som har hatt betydning for Europas felles kultur og historie. Målet er å koble sammen land og regioner gjennom kultur, forskning, reiseliv og samarbeid på tvers av landegrenser. Historien om Querini sitt skipsforlis og menneskene på Røst handler om fellesskap, mot og møte mellom kulturer.
Stockbridge 2026 – tørrfiskfestival i Bassano del Grappa 9.–17. mai
Vår samarbeidspartner i UNESCO-nominasjonen, Stockfish International Society, har lagt opp til en storstilt tørrfisk kulturarvfestival i Bassano del Grappa, i Veneto-regionen, i dagene 9.–17. mai.
Stockbridge vil bli en kulinarisk hyllest til tørrfisken fra Norge og vil formidle sjøsamene sin kultur og historie.
Endelig – en felles multinasjonal nominasjonsfil er nå under bearbeiding av hovedaktører fra Lofoten, Bergen og Finnmark/Sápmi for innlevering til Kulturdirektoratet innen fristen 1. juni.
Forslaget om «Tørrfisk – Kulturelle og kulinariske tradisjoner av atlantisk torsk og tilknyttede sosiale praksisformer» som UNESCO Immateriell Kulturarv er blitt pre-evaluert av det italienske Kulturdepartementet.
Museum Nord / Skreisenteret og det interkommunale LoVE Utvikling sin aktive deltaking i den internasjonale nominasjonsprosessen, basert på deres forslag om Tørrfiskproduksjon i Norge: Kunnskap, håndverk og levende kulturarv, er blitt integrert i den multinasjonale nominasjonsfilen.
Den italienske pre-evalueringen og Lofoten sin aktive deltaking og faglige innspill har resultert i konstruktive forbedringer og styrking av en felles nominasjonsfil sammen med partnere fra Italia, Island og Nigeria.
Utkast til Immateriell Kulturarv-nominasjonsfil til UNESCOs representative liste vil bli publisert på denne websiden medio mai, før innlevering til Kulturdirektoratet.
Mars 2026
Finnmark fylkeskommune vil ha tørrfisktradisjonene inn på UNESCOs liste over levende kulturarv
Fylkestinget i Finnmark var praktisk talt enstemmige: Tørrfisk-tradisjonen i Nord-Norge fortjener en plass på Unescos liste over levende kulturarv.
Forslaget som forleden var oppe til avstemming i fylkestinget er utarbeidet av MDG ved Frode Elias Lindal, inspirert av at ulike organisasjoner nå gjør et arbeid for å få anerkjent tørrfisk-tradisjonen.
– Med praktisk talt enstemmighet ble dette vedtatt på fylkestinget i Finnmark. Den eneste motstemmen var noen som var usikre på sin habilitet og derfor ikke kunne ta stilling, opplyser Lindal.
I tillegg til nesten unison enighet på fylkestinget gikk disse inn som medforslagsstillere av forslaget: Line Kalak (Samelista), Hallgeir Strifeldt (Rødt) og Cato Kristiansen (SV).
UNESCO har i arbeidet med å synliggjøre mangfoldet av levende kulturarv i verden opprettet tre lister over levende kulturarv. På grunn av stort press rundt listeføringen har Norge besluttet å åpne for nominasjoner til listene hvert tredje år.
Både grupper, enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner kan nominere sin tradisjon, ferdigheter, praksis og kunnskap til UNESCOs lister. Fristen for å sende inn nominasjoner er 1. juni 2026.
Januar 2026
Ny webside – om UNESCO-nominasjonen og samisk matkultur
Vår ledende organisasjon for innlevering av UNESCO-nominasjonsforslag, Slow Food Mearra-Sápmi, har fått ny webside:
Cucina Italiana og de multinasjonale tørrfisktradisjonene
De italienske NGO-organisasjonene feirer UNESCO-godkjenningen av det italienske kjøkken på den representative liste over verdens immaterielle kulturarv. De mobiliserer nå for å inkludere de multinasjonale tørrfisktradisjonene innenfor den samme ordningen.
Slow Food Mearra-Sápmi har forhåndsvarslet Kulturdirektoratet om det multinasjonale UNESCO ICH-nominasjonsforslaget
Slow Food Mearra-Sápmi har sendt brev til Kulturdirektoratet med forhåndsvarsling om nominasjonsforslag til UNESCO vedr. tørrfisk. Man ønsker et møte for gjensidig utveksling angående nominasjonsprosessen.
En flott Norge–USA-jubileumsreise med tørrfisk og samisk flagg ombord
«For 200 år siden startet den største folkevandringen i Norges historie. I perioden 1825 til 1920 valgte over 800 000 nordmenn en lang og farefull ferd over Atlanteren i håp om et bedre liv.» Dette kan man lese på nettstedet Crossings 200 hos Anno Norsk utvandrermuseum.
Seilskuta Restauration passerer Frihetsgudinnen i New York.Fra ankomsten i New York. Tørrfisken fra Finnmark og det samiske flagg overrekkes av skipper Ronæss til Britt Ardakani fra Norway House i Minneapolis.
Den islandske avisen Fiskifréttir: tørrfisken nærmer seg verdensarvlisten
Representanter fra land som arbeider for å få tradisjonene rundt tørket fisk inn på UNESCOs verdensarvliste, og som møttes i Finnmark i sommer for å vurdere fremtidsutsiktene, er nå optimistiske med tanke på å nå sitt mål, ifølge Guðmundur Guðmundsson, som deltok på møtet på vegne av Slow Food på Island. Det er ventet at en søknad til UNESCO vil bli sendt inn i løpet av 2027.
Om UNESCO-evalueringskonferansen i Mehamn, 12.–16. juni 2025
Det ble en vellykket internasjonal UNESCO-konferanse i Mehamn.
Den nyetablerte Slow Food Mearra-Sápmi og Slow Food Bergen deltok i planlegging og gjennomføring av det internasjonale arrangementet på Nordkyn-halvøya i juni, i tett samarbeid med den hovedansvarlige sjøsamiske fiskeriorganisasjonen Bivdu, – og Visit Nordkyn sammen med andre lokale krefter.
Hovedtema var tørrfisk, og utgangspunktet var arbeidet med søknad om å få de felles kulturelle tørrfisktradisjonene inn på en liste over menneskehetens immaterielle kulturarv hos UNESCO. De lange tidslinjene i tradisjonene ble beskrevet, sett både fra nord (Norge og Island) og sør (bl.a. Italia). En veldig interessant historie om fiske, tørking av fisk på hjell, handel og mattradisjoner. Det ble også snakket om dagens situasjon, med reduserte fiskebestander og dermed stadig dyrere tørrfisk, og det ble oppfordret til å drøfte «hva videre» for tørrfisktradisjonene – også om de skulle bli anerkjent som kulturarv hos UNESCO.
Konferansen ble enig om å legge den reviderte nominasjonsfil (jf. siden Framdrift) til grunn for den videre multinasjonale søknadsprosess for innlevering av innskripsjon til statsparter og UNESCO innen 31. mars 2026.
Under arrangementet ble det lagt stor vekt på å vise fram fiskerinæringa i Mehamn og omegn (før og nå), med besøk både i Kjøllefjord, Dyfjord, Skjånes, Smalfjord, Nervei og Gamvik. Det ble også lagt stor vekt på å presentere mattradisjoner basert på tørrfisk, og andre lokale sjøsamiske råvarer. Virkelig imponerende, både av italienske kokker, lokale kokker og kokkelærlinger.
En gruppe fra Italia besøkte også Mearrasiida og Sjøsamisk Tun i Porsanger, og fikk et innblikk i blant annet båtbygging og lokal mat i sjøsamiske områder. (Servert av Nordvilt 2 på Sjøsamisk Tun.) En av dagene var det tur til Davvi siida hos Čorgas/Nordkyn, der samisk kultur ble presentert med utgangspunkt i reindrift.
Revidert multinasjonal nominasjonsfil for UNESCO ICH
Revidert multinasjonal nominasjonsfil for UNESCO ICH per 16. juni 2025 er lagt ut på siden Framdrift i arbeidet.
April 2025
Nominasjonsforslaget utsettes til UNESCO-innleveringen 31. mars 2026
Nominasjonsforslaget fra det multinasjonale partnerskapet utsettes derfor til neste UNESCO ICH-innlevering innen 31. mars 2026.
Nominasjonsfilen til UNESCO var nesten ferdig innen fristen, men de 2 store landene Nigeria og Italia krevde mer tid til innskripsjon av tradisjonene i sine nasjonale UNESCO-inventorier og til mobilisering av flere lokalsamfunnsaktører. Nominasjonsfilen vil derfor bli ytterligere utbedret i den internasjonale arbeidsgruppen i løpet av 2025. Dette arbeidet vil bli koordinert av lokalsamfunnsaktører, dvs. av det nye Slow Food Mearra-Sápmi i Finnmark sammen med Slow Food Bergen.
28. mars 2025
Tørrfisk er blitt godkjent tradisjon i italiensk kultur og gastronomi
Italia fikk godkjent innskrevet tørrfisktradisjonene sine i Inventario nazionale del patrimonio agroalimentare italiano (INPAI) på fredag 28. mars 2025.
I vedtaket sies det nå at tørrfisken er en del av «la tradizione dello stoccafisso nella cultura e nella gastronomia italiana».
Tørrfisktradisjonene er en del av Italias «kultur og gastronomi».
Det er også samlet inn svært mange støtteerklæringer omkring tørrfisktradisjonene i Italia. De vil snart bli publisert som informasjon på denne websiden.
Mars 2025
Stor støtte for UNESCO ICH-nominasjon av tørrfisktradisjonene i Italia
International Stockfish Society – https://www.stockfishsociety.org/ – har samlet inn et stort antall samtykker for UNESCO-nominasjonen av tradisjonene fra lokalsamfunnstilknyttede NGO-er i alle de viktigste tørrfiskregionene i Italia.
Stor støtte for ICH-nominasjon av tørrfisktradisjonene på Island
Slow Food Reykjavik har på kort tid samlet inn 32 samtykker til UNESCO-nominasjon av tørrfisktradisjonene. Den store støtten bekrefter at landets tørrfisktradisjoner fortsatt er levende, og at lokalsamfunnsaktørene vil være med på å bevare og utvikle de kulturelle elementer og de tilknyttede sosiale relasjoner.
Det var en gledelig nyhet høsten 2024 at Island ved Slow Food Reykjavik meldte seg på nominasjonen av tørrfisktradisjonene som immateriell kulturarv til UNESCO.
En forutsetning for å bli med på eller utvikle en nominasjon er at de kulturelle tradisjonene er blitt innskrevet i de nasjonale inventories/oversikter, som er et krav fra UNESCO.
Slow Food Reykjavik tok den store utfordringen med å utforme en nasjonal innskripsjon både raskt og effektivt, tiden tatt i betraktning. De samlet inn dokumentasjon fra historiske kilder og arkiver, og fikk utredet sin tørrfiskhistorie. Parallelt ble de levende kulturelle og kulinariske tørrfisktradisjoner gjennomgått og dokumentert i tekst, bilder og film.
Tørrfisken har vært en forutsetning for det islandske samfunn sin næringsmessige og kulturelle utvikling gjennom århundrene. De kulinariske tradisjoner er i høyeste grad levende, og de blir praktisert både til hverdags og fest av folk flest.
2024
Desember 2024
Innskripsjonen av tørrfisktradisjonene er endelig blitt oversatt til samisk
Innskripsjonen av tradisjonene i Kulturbanken til Kulturdirektoratet har fått et stort faglig løft språklig, kulturelt og kulturhistorisk.
En stor takk til Bivdu for initiativet, og til John Eira for oversettelsen.
Sjøsamene sin fiskeri- og tørrfiskhistorie er basert på en utredning av Einar Eythorsson. Innskripsjonen viser også en film laget av Govas Film omkring fjordfiske og den tradisjonelle utetørking i Smalfjord ved Tanafjorden.
Tørrfisk er den ideelle beredskapsmaten for Norge, men den er uten oppmerksomhet fra politikere og myndigheter.
Bivdu har i brevet til matministeren løftet fram tørrfisken i debatten om beredskapsmat i Norge.
Fordelene er at tørrfisk ikke har andre krav til langtidslagring enn at det er i et tørt lokale, som i de tradisjonelle tørrfiskloft som fremdeles finnes i deler av kyst-Norge. Dette er kulturhistorisk viktige bygg som ellers er i forfall, og som er godt egnet til desentralisert og rimelig lagring selv om strøm og annen infrastruktur svikter. Helseeffekten av tørrfisk er veldig positiv. Ingen andre animalske produkt er i nærheten av proteininnholdet – over 70 % – i tillegg til alle andre sunne næringsstoff i hvitfisk.
Bivdu har gjort landbruks- og matministeren oppmerksom på dette, samt hvor viktig det er for matberedskapen i Norge og sikringen av sjøsamisk tradisjon at fiskeripolitikken og småskala tørrfiskproduksjon tilpasses Norges behov. Matsikkerhet er et tema som inngår i UNESCO-nominasjonsbestrebelsene for tørrfisktradisjonene.
Harðfisks og skreiðar menning – Island melder seg på nominasjonen
Det er en gledelig nyhet at Island ved Slow Food Reykjavik har meldt seg på nominasjonen av tørrfisktradisjonene som en immateriell kulturarv til UNESCO. Island har en meget interessant tørrfiskhistorie og er sammen med Norge en stor eksportør. Det er viktig at landene som representerer produksjonsområdet for tørrfisken går i partnerskap og utvikler samarbeid med de mottakerland som fremdeles har levende kulturelle tradisjoner knyttet til tørrfisken. Det styrker både det aktive søknadsarbeidet og selve grunnlaget for UNESCO-nominasjonen.
Det ble servert smaksprøver på mantecato som tilbehør til filmen av styreleder og mesterkokk Bjarte Finne fra Slow Food Bergen.
24. august 2024
Full støtte fra Bivdu
Bivdu er en ideell og politisk uavhengig landsdekkende næringsorganisasjon med målsetting å ivareta interessene til alle som bor i sjøsamiske områder, når det gjelder sin rett til høsting og bruk av marine ressurser i sine nærområder.
I et innspill datert 24. august 2024 gir organisasjonen sin fulle støtte til søknaden om godkjenning av tørrfisktradisjonene som immateriell kulturarv.
Det sjøsamiske miljø var godt representert i Italia ved fiskeriorganisasjonen Bivdu, Govas Film AS, Lyderfisk AS og Oldermann i NKL Finnmark. Her leder Finnmarks-delegasjonen prosesjonen over den historiske broen i Bassano del Grappa.Ørnefjæren fra de arktiske strøk overrekkes til Alpini – dvs. de frivillige voktere av broa og sosiale velgjørere i Bassano del Grappa. Ørnefjærene plasseres i hattene for å gi styrke til de som bærer den.Govas Film AS ved Harry Johansen fikk presentert sin premierefilm om sjøsamiske fiskerier i Tanafjorden. Han fikk også filmet hvordan italienerne bruker tørrfisken til et måltid hjemme, som en del av det sjøsamiske filmprosjektet til Unesco-søknaden. Filmen ble meget godt tatt imot av det italienske publikummet.Oldermann i NKL Finnmark, Stig Anton Eliassen, gjorde kjempesuksess med grillet tørrfisk marinert med sibirsk gressløkolje fra Alta, mens Hildegunn Foldnes (på Torget) serverte lutefisktapas i potetlefse. Norske tradisjonelle og moderne tørrfiskretter faller godt i smak hos italienere.Line Kalak og Inge-Arne Eriksen fra Bivdu fikk på overbevisende vis fortalt hvordan man kan opprettholde og utvikle våre samfunn der både fiskerne og fiskeindustrien på land kan få leve av sin næring, slik at en gjennom dette kan bevare og videreføre samisk kultur, næring, språk og samfunn, som man alltid har gjort fra de eldste tider av.Mesterkokk Stig Anton Eliassen viser fram en norsk tørrfiskrett under arrangementet i Italia, under mottoet «L'origine conta».
Arbeidsgruppemøte mellom partnerne i Unesco-søknaden, der flere land var koplet inn digitalt. Møtet bekreftet at søknadsarbeidet har kommet et langt steg videre mot ferdigstillelse til høsten, ettersom innskripsjonene av tørrfisktradisjonene var innlevert til nasjonale «inventories» for 3 land. Innsamling av støtte fra lokalsamfunn, kultur- og næringsaktører pågår, og viktig dokumentasjon, bilder og felles film blir bearbeidet til bruk for den multinasjonale Unesco ICH-søknaden.
Det ble enighet om å utvikle et charter/manifest for oppfølging av nominasjonen og bevaring av tørrfisktradisjonene. Charteret vil bli sendt ut på høring i høst.
Fra det åpne publikumsmøtet sammen med ordfører i Bassano del Grappa. Her ble det orientert om de internasjonale deltakerne og organisasjonene som var med på arrangementene. Status og framdrift i søknadsarbeidet for nominasjon av tørrfisktradisjonene som Unesco immateriell kulturarv for menneskeheten ble presentert. Budskapet ble tatt godt imot av tilhørerne og media.
Følg arbeidet videre
Se Framdrift for formålet med nominasjonen og progresjonen i det multinasjonale søknadsarbeidet, og Bakgrunn for den historiske bakgrunnen for Slow Food Bergen sitt initiativ.
